Mellom 0 og 5 år er barnets hjerne som en svamp – den trekker til seg alt som høres og sees. Derfor er denne perioden i livet desidert viktigst for hjernens utvikling, og hvorfor det er helt essensielt at det leveres en høy kvalitet i barnehagen for barna. Hvordan kan vi egentlig gjøre det?

Barnehagens rykte og beliggenhet er to av kriteriene som påvirker valg av barnehager. FUS ønsker at foreldre også stiller mer faglige krav til barnehagene.

I en barnehage skal det være rom for alle individer. Sammen øver vi hver dag på hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker. Hvordan vi selv skal regulere og håndtere følelser og hendelser som oppstår. Det er en del av menneskets utvikling, og for å bli trygge som voksne. Dette vil være individuelt preget. Ingen barn er like, på lik linje som ingen voksne er like. Vi barnehageansatte vil trenge hjelp og forståelse av hver og en av dere foresatte. Og forståelse kommer ofte med kunnskap, noe som er årsaken til fokuset FUS barnehagene har på kompetanseheving i alle ledd.

Synet på barn er i ferd med å endre seg. Takket være forskning, blant annet på tilknytningsteori endrer voksnes syn på barn seg. Barn har en langt større status i samfunnet i dag enn tidligere. Studier peker på betydningen av å se barn som subjekt. Dette er også en del av læren på utdanningen vår. Likevel vil jeg mene at vi har en vei å gå. Vi lever i et samfunn som er preget av en kultur og en tradisjon som påvirker oss hvert minutt i vårt møte med barn. Vi handler på denne kulturen og på innlærte handlingsmønstre.

Debatten raser i barnehage Norge. Vi engasjerer oss i politiske innlegg, møter opp på politiske høringer, deler vår kunnskap med politikere, inviterer dem inn. Vi opplever nå økte krav med ny rammeplan og lovverk som krever mer av de ansatte. Joda, politikere ser at det er viktig med kompetanse, og har satset stort på videre- og etterutdanning i alle ledd, og det er kjempe flott. Vi har også fått en minimums bemanningsnorm og pedagognorm, og det er også bra. Bedre tverrfaglig innsats (BTI) er det fokus på. Men er det godt nok? Jeg er usikker.

Den siste tida har det meldt seg eit behov hos meg - eit behov om å rette opp att i korleis ein 1-2 åring har det i barnehagen. Det har vore mykje i media om 1- åringen er klar for å byrje i barnehagen eller ikkje, for få vaksne og høge stresshormon hos dei yngste.

Flere helsesøstre, med Nina Misvær, helsesøster og førstelektor ved helsesøsterutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitet i spissen, peker på at mobilbruk hos foreldre kan skade samspillet med barnet, og mener at foreldre i stor grad mangler kunnskap om mulige skadevirkninger for barnet.

For noen kan det være utenkelig at de søte små barnehagebarna også kan være mobbere, men sannheten er at undersøkelser gjort av NDLA viser et omfang på ti til elleve prosent på mobbing i barnehagen.